Kartlegging av mulighetsrom for kriminell adferd i norsk BAE-næring

Kartlegging av mulighetsrom for kriminell adferd i norsk BAE-næring er et samarbeidsprosjekt mellom Politiet, Prosjekt Norge ved BAE-programmet og Institutt for bygg, anlegg og transport (NTNU).

BAE-næringen (bygg, anlegg og eiendom) er – etter olje og gass – Norges nest største næring. De nyeste prognosene viser at investeringer i BAE-næringen faktisk vil overgå investeringene i olje og gass-sektoren i de kommende årene. SSB har estimert at den norske BAE-næringen for om lag 462 milliarder i 2014, en økning på 6,3 prosent i forhold til 2013. Næringens omfang, og vekst tilsier at utbredelse av alle former for slett praksis vil kunne ha meget store og uheldige samfunnsmessige konsekvenser. Dessverre er det flere indikatorer på at slik praksis er på fremmarsj.

Det er flere faktorer som gjør BAE-næringen sårbar; bygg, anlegg og eiendomsprosjekter er komplekse, ikke-standardiserte aktiviteter som er vanskelig å kvalitetsmessig vurdere. Prosjektene involverer også et stadig kompleks nett av ulike aktører med ulike tilnærminger. Høyteknologiske materialutviklere fra multinasjonale bedrifter møter ufaglærte enkeltmannsforetak. Å forstå utfordringer knyttet til slike prosjekter byr på utfordringer av både organisatorisk og teknisk natur.

Norsk BAE-næring møter derfor betydelige utfordringer. Det rapporteres om at hele seksjoner av byggeprosessen allerede gjennomsyres av svart arbeid, ulovlig arbeidskraft, skatteunndragelser og etisk tvilsomme holdninger. Forenklet kan man si at det som skjer er at svart arbeid settes i system. Kriminelle aktører har etablert et profesjonelt og organisert system som både skjuler bruken av svart/ulovlig arbeidskraft, og samtidig unndrar betraktelige inntekter til fellesskapet ved skatte- og avgiftsunndragelser og bedrageri knyttet til eksempelvis merverdiavgift. Tydelige eksempler på slett praksis finnes nemlig allerede. Politiet har gjennom kartlegging avdekket at store deler, sannsynligvis størsteparten, av malerbransjen i Oslo er blitt kriminalisert via bruk av ulovlig arbeidskraft og organiserte hvitvaskingsnettverk. Dette gjelder trolig også i varierende grad andre bransjegrupper med høyt forbruk av ufaglært arbeidskraft (Omfanget av slett praksis synes altså omfattende).

Så vel forskningskilder som prosjektdeltagernes egen forståelse av feltet tyder imidlertid på at det analytiske kunnskapstilfanget om slett praksis er mangelfull. Dette synes å være tilfellet nasjonalt så vel som internasjonalt. Det er samarbeidspartnernes felles syn at et langsiktig arbeid for å kartlegge slik praksis er nødvendig for å forstå de mekanismene som er i sving. En slik forståelse vil være en nødvendig forutsetning for å kunne fremme effektive tiltak som muliggjør en sunn næring på sikt og ivaretar et omdømme som en seriøs og attraktiv næring.

 

Formål

Formålet med arbeidet er å forstå slett praksis i norsk BAE-næringen. Snarere å etablere noen enkel løsning for norsk bygningsindustri ønsker vi å forstå viktige trender for på den bakgrunn å kunne komme med anbefalte tiltak tilpasset en norsk kontekst. Prosjektets formål er konkretisert gjennom fire nøkkelaspekter:

  • Å kartlegge de viktigste årsakene som fremmer slett praksis.
  • Å forstå hvilke praksiser og strukturer som muliggjør slett praksis i næringen
  • Å forstå hvorfor slik praksis synes akseptert blant toneangivende aktører.
  • Å benytte funn fra forskningsprosjektet til å fremme tiltak for å forbedre prosessene i næringen.

Moderne BAE-prosjekters kompleksitet gjør at prosjektet ikke bare begrenser seg til den tradisjonelle byggenæringen, men formålet er at funnene skal ha høy relevans for næringen. 

 

Pågående og avsluttede arbeid

Avsluttet:

Masteroppgave: 
Økonomisk kriminalitet I byggebransjen: Falske materialer i norsk bygg- og anleggsbransje

Masteroppgave om falske byggevarer- og materialer i norske BAE-næring. Oppgaven tok for seg hva falske materialer oppfattes som i bransjen, hvorvidt fenomenet eksisterer, hvilke konsekvenser det kan medføre og mulige tiltak for å begrense eller unngå fenomenet.

Forfatter: Atle Engebø, vitenskapelig assistent ved institutt for bygg, anlegg og transport, NTNU (atle.engebo@ntnu.no ) 


Vitenskapelig artikkel:
Counterfeit Materials in the Norwegian AEC-industry

Artikkelen ble presentert på konferansen IGLC2016 (http://iglc.net/Papers/Conference/26) i Boston, USA. Artikkelen analyserer forekomsten av falske materialer i norsk sammenheng, basert på en kvalitativ metodisk tilnærming og er basert på funnene i masteroppgaven presentert over.

Forfattere: Atle Engebø, Jardar Lohne, Pål Egil Rønn og Ola Lædre  

 

Pågående:

Journalartikkel:
Crime in Construction: A literature review

Gjennomgang og kartlegging av eksisterende litteratur knyttet til kriminalitet innen byggeindustrien. Artikkelen bygges på de følgende forskningsspørsmålene;

How does crime in the construction industry appear in light of general trends of work-related crime; What are the major tendencies concerning crime within the construction industry; What are the particularities of work-related crime within the construction industry; What consequences of work-related crime are documented; What countermeasures are registered?.

Forfatter: Jardar Lohne, dr.art., NTNU (Jardar Lohne@ntnu.no )

 

Vitenskapelig artikkel:
Counterfeit, fraudulent and sub-standard materials: The case of steel in Norway

Tema for artikkelen er falske materialer i byggebransjen, med et spesielt fokus på stål.  Gjennom en allerede gjennomført survey og gjennom planlagte intervjuer analyseres utbredelsen av falske materialer (stål), egenskaper ved stålprodukter som gjør dem utsatte for forfalskning og mulige tiltak for å unngå forfalskede stålprodukter.

Forfatter: Nina Kjesbu, student bygg- og miljøteknikk ved NTNU (nkjesbu@gmail.com )

 

Vitenskapelig artikkel:
How work-related crime affects long-term branding i the Norwegian construction industry

Artikkelen analyserer arbeidsmarkedskriminalitet, og hvordan dette påvirker hovedentreprenøren(e)s omdømme i byggesaker hvor involverte aktører er dømt. Målet er å finne ut hva hovedentreprenørene gjør for å ivareta omdømme sitt ved å undersøke hvilke typer av økonomisk kriminalitet som forekommer og hvilke tiltak som iverksettes når involverte aktører nede i verdikjeden faktisk blir dømt for useriøs adferd.

Forfatter: Marie Hammer Iversen (marie.haversen@nmbu.no )

 

Vitenskapelig artikkel:
Crime prevention and control from a client perspective – the case of Oslo Airport Gardermoen (OSL)

Utbyggingsprosjektet på Gardermoen jobber jevnlig med å undersøke sine involverte aktører, og har med det avdekket tilfeller av ulovlig arbeidsforhold. Oppgaven vil studere de ulike tiltakene OSL som byggherre gjennomfører for å kartlegge useriøse aktører, og se på hvordan disse systemene fungerer i praksis.

Forfattere: Alida Mørenskog og Marianne Skovly, studenter bygg- og miljøteknikk ved NTNU

 

Vitenskapelig artikkel:
Contractor control with sub-contractors – experiences with the control system of Betonmast

Arbeidet vil analysere kriminalitet i byggebransjen med særlig fokus på skatte- og avgiftsunndragelse hos underentreprenører – og hvordan hovedentreprenør kan sikre seg mot slike fenomener. Dokument- og litteraturstudie samt intervju av ansatte ved Betonmast AS, skal benyttes for å beskrive dagens kontrollsystem og kartlegge problematikken/utfordringene, fra et entreprenørs ståsted. Det skal undersøkes hvordan kontrollsystemene blir implementert og hvordan disse følges opp i byggebransjen.

Forfatter: Aleksander Berg Husa, student bygg- og miljøteknikk ved NTNU (aleksabh@stud.ntnu.no )

 

Vitenskapelig artikkel:
Serious communication – communicative measures for fighting construction-related crime

Kommunikasjon og seriøsitetsarbeid, hvordan forebygge/forhindre kriminalitet ved hjelp av kommunikasjon. Mer spesifikt skal jeg undersøke hvordan arbeid med kommunikasjon kan forhindre/forebygge falske identiteter i byggebransjen.

Forfatter: Yara Louisa Richani, student bygg- og miljøteknikk ved NTNU (yaralr@stud.ntnu.no )

 

Vitenskapelig artikkel:
Counterfeit, fraudulent and sub-standard materials: Potential Impact on construction process-, product- and market

Artikkelen fokuserer på hvilke konsekvenser uredelige, utilstrekkelige eller forfalskede materialer kan få for leverandører, utførende, byggherrer og sluttbrukere. Tidligere publikasjoner viser at konsekvensen kan spenne seg fra økonomisk- og juridisk art til konsekvenser for kvalitet, ytelse og sikkerhet. Konsekvenser kan oppstå i selve byggeprosessen eller i bruksfasen. Falske materialer kan også ha markedskonsekvenser ved at bruk av slike produkter skaper urettferdige konkurransefordeler, påvirke omdømmet til bransjen eller øke kostnadsnivået gjennom økt behov for kontroll og inspeksjon.

Forfatter: Atle Engebø, vitenskapelig assistent ved institutt for bygg, anlegg og transport, NTNU (atle.engebo@ntnu.no )